Publisert første gang 03.03.2014

- Her har Helsedirektoratet brukt ressurser på å utarbeide et omfattende rundskriv om hvordan landets helsepersonell skal følge opp adopterte barn, og så offentliggjøres det ikke en gang på deres egen nettside! Jeg forstår ikke hvorfor direktoratet plutselig inntar en så passiv holdning, sier Astrid Grydeland Ersvik, leder for Landsgruppen av helsesøstre i Norsk sykepleierforbund.

Siden tidlig 2000-tall har hun og gruppen vært aktive pådrivere for å få på plass en bedre helseoppfølging av adopterte.

Her kan du laste ned Helsedirektoratets Rundskriv IS 6/2013: "Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa", som ikke er å oppdrive på direktoratets egen nettside...

Daglig leder i Adopsjonsforum, Øystein Gudim, synes også det er underlig at Helsedirektoratet ikke har offentliggjort det nye rundskrivet:

- Av hensyn til barna er det viktig at helsestasjoner og fastleger raskt får vite om de nye rutinene som skal følges. Nå er det snart fire måneder siden skrivet ble godkjent, så dette burde vært publisert og spredt for lenge siden.

Ujevnt og tilfeldig
Adopsjonsforeningene og andre faglige instanser har i en årrekke påpekt at det gamle rundskrivet, som fra 1993 har gitt instrukser om helseoppfølging av adopterte barn, har vært for mangelfullt. Det har blant annet manglet informasjon om helserisikoer av «nyere» dato, som for eksempel MRSA (Meticillinresistente Staphylococcus aureus – bakterier som er blitt resistente mot de vanligste antibiotikatypene). Det har videre vært påpekt at rundskrivet er for lite utfyllende i sin omtale av ansvarsfordelingen i helsesystemet, utredning av helseproblemer som er spesifikke for adopterte og henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Adopsjonsforeningene har også mottatt klager fra foreldre som mener at helsetilbudet til adopterte er for ujevnt og tilfeldig, avhengig av hvor man bor. Det har for eksempel forekommet at barn har kommet til Norge med til dels alvorlige infeksjoner, uten at dette har blitt fanget opp av den ordinære helsetjenesten. Først etter langvarig påtrykk fra foreldrene, har barna blitt henvist til spesialist.

Fokus på psykisk helse
Det nye rundskrivet omtaler adopterte som spesifikk gruppe, i motsetning til det gamle dokumentet som også ga anbefalinger om barn av flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Dokumentet definerer videre en tydeligere ansvars- og oppgavefordeling både for leger, helsestasjoner og skolehelsetjenesten. I tillegg vektlegges i langt høyere grad en oppfølging av psykiske helse – med særlig fokus på ungdom – og tannhelse.

Rundskrivet er blitt utarbeidet av en spesialoppnevnt gruppe i Helsedirektoratet. Som en del av prosessen har dokumentet har vært på høring to ganger (i 2012 og 2013), blant annet hos adopsjonsforeningene og Landsgruppen av helsesøstre, i tillegg til instanser som Utdanningsdirektoratet, Barneombudet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Universitetssykehusene v/barneavdelingene, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Den norske legeforening, Rådet for psykisk helse og Det odontologiske fakultet ved flere universiteter.

- Venter på implementeringsplan
Arne-Birger Knapskog, som sammen med kollega Siri Haavie har vært saksansvarlig i Helsedirektoratets arbeid med å utforme det nye rundskrivet, sier seg godt fornøyd med resultatet:

– Dette er et godt gjennomarbeidet dokument som vi håper og tror vil kunne være et nyttig redskap for landets kommuneleger, fastleger, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og sykehusenes barneavdelinger. I tillegg vil andre faginstanser som møter barn med utfordringer knyttet til psykisk helse, språkvansker, pedagogiske utfordringer og sammensatte problemer, kunne ha nytte av det. Rundskrivet vil selvsagt også kunne være et nyttig dokument for adoptivforeldre og adopsjonsforeningene.

Rundskrivet er foreløpig bare sendt ut til partene som deltok i høringsrunden – altså ikke til de viktigste brukergruppene: fastleger, helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Direktoratet har heller ikke lagt dokumentet tilgjengelig på sine egne nettsider. 

På spørsmålet om hvorfor direktoratet foreløpig har gjort lite for å promotere rundskrivet, får Adopsjonsforum opplyst at det først må foreligge en implementeringsplan. Knapskog vil også understreke at Bufetat og adopsjonsforeningene har sagt seg villige til å informere om rundskrivet til nye adoptivforeldre.

– Dette vil ha stor betydning for å gjøre rundskrivet kjent, påpeker Knapskog.

– Å informere om nye faglige føringer kan ikke være så vanskelig og sårbart som dette svaret tyder på. For å spre informasjonen i fagmiljøene, bør direktoratet samarbeide med profesjonsorganisasjonene og fylkesmannen. Vi vil følge opp dette med direktoratet, kommenterer Astrid Grydeland Ersvik.