Ta aldri noe fra barn uten å erstatte det med noe annet

Dato: 18.06.2014
artikkelbilde
Vera Fahlberg i Oslo i 1990.
Gjennom de 33 årene Adopsjonsforums medlemsblad har eksistert, har en gjenganger vært artikler om hvordan adoptivforeldre kan mestre vanskeligheter som oppstår. Flere gamle artikler inneholder tanker som fortsatt kan være nyttige for adoptivforeldre som møter utfordringer. Som et eksempel gjengir vi her et utdrag av et intervju journalist og adoptivfar Trygve Monsen i 1990 hadde med Vera Fahlberg, en kunnskapsrik og engasjerende kursholder fra USA som flere ganger var på besøk i Norge.

Publisert første gang: 27.05.2008

– Ta aldri bort noe fra et barn uten å erstatte det med noe annet. Et råd jeg vil gi til foreldre er at de må finne ut hva barnets behov er, sier dr. med. Vera Fahlberg. I mai 1990 foreleste hun i Oslo på et kurs Adopsjonsforum holdt for fagpersonell og foreldre.

Vera Fahlberg har siden 1974 arbeidet med fosterbarn og adoptivbarn som har hatt vanskeligheter med tilpasningen til sine nye omgivelser. Bakgrunnen for seminaret var at også Norge er i ferd med å få store ungdomskull med adoptivbarn. Fra flere hold har Adopsjonsforum fått signaler om at disse barna har spesielle problemer.

– Problemene finner vi også i familier med egenfødte barn, men i tillegg opplever adopsjonsfamilier ofte at barna enten har fått minimal omsorg de første leveårene eller de er blitt misbrukt på en eller annen måte, sier Fahlberg.

– Det innebærer at mange adoptivbarn ikke får en normal utvkling. Adoptivbarna får en ny familie, og i mange tilfeller må de lære seg på nytt å stole på voksne folk, legger hun til.

Vera Fahlberg innrømmer at det ikke er lett å få oversikt over de problemene et adoptivbarn i tenårene kan stri med. Ofte kan de tro at de enten skal være lik adoptivforeldrene, eller de ønsker seg å være lik sine biologiske foreldre, hvis de husker hvordan de var. – Vår jobb blir da ofte å få dem til å se at de kan være både òg.

– Det viktigste er at det er OK at det finnes et slikt problem. Hvis en familie ikke godtar at slike problemer eksisterer, da risikerer vi for alvor å få problemer i familien.

I sitt arbeid har Vera Fahlberg altfor ofte møtt foreldre som synes at de ikke strekker til når slike problemer skal løses. Fordi de gang på gang er spurt om de var sikre på at de ønsket å adoptere et barn, tør de ikke snakke ut om "dårlige" sider ved å ha barn når barnet eller barna endelig har kommet.

– Foreldre med egenfødte barn kan ofte bli fortvilede og sinte på barna. Adoptivforeldre tør ofte ikke det. Hvor ofte har jeg ikke hørt adoptivforeldre si "vi skulle aldri vært foreldre", sukker Fahlberg.

Ofte opplever adoptivforeldre at barna deres har problemer med å knytte seg til dem følelsesmessig. Her ser Fahlberg visse adferdsmønstre. Barna kan forsøke å skape en fysisk eller psykisk avstand til foreldrene. Dårlig øyekontakt eller aggressiv oppførsel kan være ytre tegn på en slik avstand. Andre barn viser en ubalanse mellom avhengighet og selvstendighet. Hun mener det er viktig å være klar over barnets utvikling når det gjelder nettopp hvor avhengig eller selvstendig det oppfører seg. Barn som konstant klamrer seg til voksne eller som i forhold til sin alder er for avhengig, kan også ha tilknytningsproblemer.

Selv om det ikke er mulig å sette opp opp noen liste med klare og utvetydige ytre tegn på at et barn har utviklet slike følelesesmessige problemer, har Fahlberg gjennom årelang observasjon av og arbeid med adoptivbarn registrert at barn som til stadighet ender i voldsomme oppgjør med sine foreldre på grunn av rutinemessige kontroller, kan ha slike problemer. Disse barna kan kanskje føle at en del av deres personlighet går tapt hvis de gjør som andre sier. De kan ha utviklet en alt for liten sans for den gjensidigheten som bør finnes innen en famlile, alt dreier seg om å "vinne" eller "tape".

Atter andre barn kan vise forstyrrelser ved å behandle alle voksne likt. Noen barn har en svakt utviklet evne til å forstå årsak og virkning. De kan senere ha problemer med abstrakt tenkning. Fahlberg mener at mye følelsesmessig energi kan være bundet opp til tidligere opplevelser slik at barnet ikke har frihet til å bruke nye omgivelser og forbindelser på en måte det ville hatt glede av. Det er viktig a skille mellom problemer som er knyttet til adskillelse og problemer som er knyttet til ny tilhørighet, siden begge typer problemer kan gi seg utslag i samme slags oppførsel. Riktig behandling kan lettere løse problemer som er knyttet til adskillelse enn problemer knyttet til nye relasjoner.

Hvis vi gjør det lettere for et barn som er adoptert noen år gammelt å komme gjennom sørgeprosessen, hjelper vi også barnet til å dra nytte av fordelene det gir å knytte seg til den nye familien. Sjokk/fornektelse er mest synlig ved brå adskillelser. Det kan hende at barnet viser få følelser. Barnets oppførsel kan da ofte virke mekanisk. Barnet kan miste konsentrasjonsevnen og bli glemsomt. Spise– og soveforstyrrelser er også vanlig. Regresjon (tilbakefall) i form av øket avhengighet øker. Barnet kan også ha mye sinne i seg, og la det gå ut over omsorgspersonene.

Et annet avvik er sorgen over noe som aldri fantes. Noen barn kan sørge over et foreldre–barn forhold som aldri ble opplevd. Følelsesmessig kan dette være en like sterk sorg for barnet som savnet av en tidligere omsorgsperson, og det kan være vanskeligere for omsorgspersonene å forstå og "støtte" en slik sorgreaksjon.

Hva gjør vi for å løse problemene? Fahlberg tror først og fremst at det vi gjør for å endre adferden til slike barn bør skje i samarbed med barnet, ikke tvinges på det. Slike tiltak skal blant annet styrke evnen til å vise og føle tilhørighet, koble disiplin med læring og fremme selvkontroll og oppførsel innen aksepterte grenser.

For å nå frem, trekker Fahlberg opp visse prinsipper som bør følges:
– Følelser og handlinger differensieres kontinuerlig.
– Dårlig oppførsel straffes ikke, men kontrolleres.
– Tillat ikke barnet å benytte oppførsel for å vise følelsesmessig avstand.
– Følelsesmessige utbrudd benyttes til å utvikle tilhørighet.
– Grip inn når problemene er små og virkemidlene beskjedne.
– Benytt logiske resonnementer.
– Understrek at barnet er en del av familiegruppen og ikke står utenfor.
– Når barnet har mistet selvkontrollen, ta fysisk kontroll over barnet inntil barnet gjenvinner evnen til selvkontroll.

("Adopsjonsforum" nr. 2/1990)

Del med andre: