De siste gullkornene fra gamle sosialrapporter

Dato: 18.06.2014
artikkelbilde
Til 1986 var det 4 ledd i den norske delen av adopsjonsprosessen: Kommunen (sosialkontoret), Fylkesmannen, Sosialdepartementet og Plasseringsutvalget (som bestemte hvilke godkjente søkere kunne få dok
Her kommer siste runde med utdrag fra sosialrapporter fra perioden 1977–1986, samlet av Odd Manskow fra daværende Rådet for internasjonale adopsjoner.

Publisert første gang: 16.07.2008

  • De tror at jenter blir lettere akseptert når de kommer i tenårene enn gutter både utseendemessig og kjønnsmessig.
  • De føler barnløsheten som et savn, det er noe som mangler.
  • Det synes likevel som de etterhvert har klart å forholde seg pragmatisk til denne situasjonen etter en bearbeidelse av de følelser og reaksjoner som oppsto da de erkjente det faktiske forholdet.
  • En er usikker på i hvilken grad hun har kontakt med enkelte sider ved sin egen barnløshet.
  • På spørsmål om de har gjennomarbeidet eventuelle probelemr med egen barnløshet, må en vel relatert til dette svare positivt på, ettersom adopsjon av et utenlandsk barn er blitt sett på som en erstatning og en løsning.
  • Det ser ikke ut til at hun eller han tar dette med fruktbarheten særlig tungt.
  • Fra den tiden de fikk vite at fru N ikke kunne få barn og fram til i dag, opplever de som vanskelig.
  • Det er ikke fastslått med 100 % sikkerhet at de ikke kan få barn selv. De har ikke foretatt seg noe spesielt for å prøve å få barn selv. De vil prøve å få kontakt med den nye avdelingen på regionsykehuset som steller med slike ting.
  • Det er spesielt de nære omgivelsene som taler for gode oppvekstvilkår.
  • Det synes videre ut som familien har god økonomi.
  • Fru N legger mye mimikk og følelser bak ordene for å stadfeste og påentere det hun sier.
  • Hun er den aktive og snakker. Han er roligere og tenker.
  • Ellers er søkerne opptatt av kroppskontakt og varme mennesker imellom.
  • Kona i ekteskapet virker å være en åpen dame som knyttet kontakt med andre mennesker.
  • Fordi han har lite hår på hodet kan han ved første kontakt se noe eldre ut enn han er.
  • Følelsesmessig virker hun mer levende og gir klare signaler hvilket følelsesleie hun befinner seg i og har vært i.
  • Han holder dette i sjakk med fysioterapi og kontakt med giropraktor.
  • Ut fra det som er skrevet vil oppvekstmulighetene for et utenlandsk barn være så absolutt til stede.
  • Som ektepar siden 1976, er begge født og oppvokst på stedet.
  • Til tross for at herr N var svensk frem til 1983, så får vi inntrykk av at ekteparet er godt integrert i nærmiljøet og i kommunen.
T.o.m. 1986 måtte alle adopsjonssaker innom Fylkesmannen før de ble sendt til departementet som ga forhåndssamtykke. Her er til slutt eksempel på en tilråding fra en fylkesmann:
  • Etter å ha gjennomgått sakens dokumenter – herunder sosialrapport fra N sosialkontor, som jeg spesielt henviser til, vurderer jeg søknaden slik at det etter det opplyste synes å være grunn til å mene at søkerne må anses skikket til å være adoptivforeldre til et barn fra utlandet.
Del med andre: