Fortellinger om hjem

Dato: 18.06.2014
artikkelbilde
Fra et barnehjem i Ho Chi Minh City (1990)
Leonie Simmons ble adoptert fra Vietnam til Australia tidlig på 1970–tallet. I "Stories about home" forteller hun om sin reise tilbake til Vietnam i godt voksen alder. Hun er på dette tidpunktet nyskilt og hun føler seg ganske mislykket som menneske.
Publisert første gang: 29.02.2008
 
I Vietnam tar hun seg god tid – hun reiser gjennom landet fra sør til nord og så sørover igjen. Men mest tid bruker hun i sin fødeby, som den gang het Saigon og nå heter Ho Chi Minh City. Der treffer hun – mot egne og andres forventninger – både sin biologiske mor og biologiske søsken. Så går det enda 5 år før hun skriver denne korte historien, der hun bruker tilbakereisen som springbrett for noen usedvanlig velformulerte refleksjoner om hva "familie" og "hjem" betyr for henne.

Jeg som skriver dette har interessert meg for internasjonal adopsjon i 40 år, og jeg har gjennom disse årene lest en rekke artikler og bøker der adopterte forteller om sin tilbakereise til fødelandet og/eller sine tanker om å være synlig adoptert i et land langt fra fødelandet. Men jeg nøler ikke med å utrope denne artikkelen til den mest innsiktsfulle jeg noen gang har lest i denne sjangeren. Den er usedvanlig godt skrevet – ikke en eneste setning virker hensiktsløs, ikke et ord virker tilfeldig valgt. Det er en historie som gir god lesemotstand, og det kommer ingen lettvinte konklusjoner. Men fortellingen er sin egen rike belønning for alle som tar seg tid til å lese den.

Historien er skrevet innenfor en ny retning i psykologien som kalles narrativ terapi – "fortellende terapi". Tanken er at en person ved å fortelle sin historie, og få gjensvar fra andre, skal oppnå bedre forståelse og akseptasjon av seg selv.

Jeg leste først historien på dansk fordi foreningen Adoption & Samfund har sendt den som vedlegg til julenummeret av medlemsbladet sitt, som vi mottar i sekretariatet. Dagen etter at jeg hadde lest raskt gjennom historien, satt jeg meg ned og leste den på nytt. Så gikk jeg inn på internett og fant den engelske originalen. Etter tre gjennomlesninger er jeg fortsatt like betatt av denne beretningen.

Jeg hadde tenkt at jeg skulle ta med et par sitater som en smakebit, men boken er så kompakt god at jeg ikke klarer å velge. Så jeg oppfordrer isteden leserne av denne spalte til å lese hele dette lille mesterverket.

Den engelske versjonen finner du her.

Ketil Lehland
Del med andre: