Nødhjelpsadopsjon fra Haiti?

Dato: 21.04.2015
artikkelbilde
Foto: UN Photo
Naturkatastrofer som jordskjelvet på Haiti fører til stort engasjement for ofrene. På samme måte som etter tsunamien i sør–øst Asia i jula 2004, har Adopsjonsforum fått spørsmål om man kan adoptere barn som er blitt rammet av katastrofen. Vi mener at adopsjon ikke er et egnet virkemiddel som akutt nødhjelp for barn. Se også flere linker til presseoppslag om dette under "adopsjon i media" i menyen til venstre.

Publisert første gang: 16.06.2010

Både media og enkelte familier har spurt oss om vi kan hjelpe barna på Haiti ved å adoptere dem. Vi forstår godt at noen spør når vi ser TV–bildene etter det dramatiske jordskjelvet. Halvparten av landets innbyggere er under 18 år, og et stort antall barn lider nød. Dette gjelder også barn som har bodd på barnehjem som nå er ødelagt, og vi er glad for at mange gjerne vil bistå barna

Haag–sekretariatet (HccH), som bl.a. overvåker hvordan Haag–konvensjonen om internasjonal adopsjon (1993) etterleves, gikk i en pressemelding 20. januar 2010 ut med en klar advarsel mot forhastede adopsjoner fra Haiti.

Noen land har hatt adopsjonssamarbeid med Haiti i mange år, og HccH aksepterer at noen av sakene som var kommet langt i prosessen kunne fullføres raskt. Dersom en adopsjonssak ikke var endelig avklart er det imidlertid ikke ønskelig at man sender barna til en familie i utlandet. Disse barna må heller sikres midlertidig beskyttelse inntil adopsjonsprosessen kan gjenopptas i ordentlige former. Nordisk Adopsjonsråd (NAC), der alle de norske adopsjonsforeningene er medlem, støtter denne holdningen.

Adopsjon og nødhjelp
Det er mange gode grunner til at adopsjon verken kan eller skal fungere som kortsiktig katastrofehjelp. Man bør ikke drive med adopsjon i en krise– eller nødssituasjon som rett etter et jordskjelv, en tsunami eller direkte krigshandlinger.

– En adopsjon skal være en nøye kontrollert prosess, der myndigheter, adopsjonsformidlere, domstoler osv. skal kunne kontrollere barnas bakgrunn, sikre at barnet er reelt foreldreløst, forlatt eller frivillig overgitt til adopsjon av foreldre eller andre slektninger med ansvar for barnet.

– Faren for at det kidnappes barn for "trafficking" i krigs– og katastrofesituasjoner er overhengende. Derfor bør man være ekstra varsom om man skulle få "tilbud" om adopsjon av barn i slike situasjoner. Det er kommet presseoppslag om at barn kidnappes på Haiti.

– I en nødsituasjon som vi nå ser på Haiti er det selvsagt mange barn som lider, men det de trenger er først vann, mat, medisinsk hjelp, husly og beskyttelse. Når kaoset etter katastrofen avtar må myndighetene, FN (Unicef), og frivillige organisasjoner som Røde Kors, Redd Barna o.l. bistå barna. I første omgang bør man prøve å finne noen i barnas familie, og gjenforene barna med dem. Det beste våre lesere kan gjøre for disse barna nå er å støtte de som samler inn penger til ofrene for jordskjelvet,

Etter tsunamien i jula 2004 publiserte Adopsjonsforum en artikkel om nødhjelp og adopsjon, og den er like aktuell i dag.

Norske myndigheters holdning til adopsjon fra Haiti
Adopsjonsforum søkte i juni 2005 om tillatelse for å starte adopsjonsformidling fra Haiti, men denne ble avslått av Bufdir tidlig i 2006. En anke til Barne– og likestillingsdepartementet førte ikke fram, og vi fikk endelig avslag på anken i august 2006. Begrunnelsen for avslaget var bl.a. den vanskelige sikkerhetssituasjonen på Haiti, og usikkerhet rundt adopsjonsprosessen, fare for korrupsjon osv.

Adopsjonsforum var uenig i de norske myndighetenes vedtak, for flere seriøse adopsjonsformidlere har arbeidet lenge i landet. I 2008 ble det bl.a. adoptert 58 barn til en nederlandsk og en belgisk organisasjon som begge er medlem av EurAdopt, og som følger den etiske standarden som EurAdopt har satt.

Det er mulig å arbeide i land som Haiti uten å være korrupt eller utsette familier for høy risiko, men vi erkjenner at Haiti ville vært et vanskelig land å arbeide i. Å starte opp med adopsjon fra Haiti nå rett etter jordskjelvet er helt umulig – både ut fra etiske og juridiske vurderinger.

Del med andre: