Sommermirakler for Filippinske barn

Dato: 18.06.2014
artikkelbilde
Unge gateselgere på Filippinene
Barnehjem på Filippinene og adopsjonsformidlere i USA har et par år hatt et program som heter "Summer miracles". I dette programmet bor foreldreløse og forlatte barn og ungdom fra Filippinene noen sommeruker hos en amerikansk familie.

Dette oppholdet er uforpliktende for begge parter, men ingen legger skjul på at dersom det klaffer mellom vertsparet og barnet så er adopsjon en mulighet. Noen organisasjoner oppgir at 80–90% av barna blir adoptert av vertsfamilien, eller i noen tilfelle av andre familier som har møtt ett av barna under USA–oppholdet. Barna som deltar i "sommermiraklene" er gjerne fra 5–6 år og opptil 12–13 år. Under oppholdet møtes alle barna hver dag for felles aktiviteter, slik at de beholder kontakten med hverandre og med de voksne som har fulgt med fra Filippinene.

En mulig kritikk mot et slikt program er at det er tungt for de barna som ikke er blant de "utvalgte" å måtte reise tilbake til barnehjemmet, etter å fått en søt smak på livet i en familie. De som har erfaringer fra dette programmet hevder imidlertid at de fleste barna som ikke blir adoptert tar det med fatning. Barna må gjennom flere samtaler med barnepsykolog eller annen fagperson før de blir valgt ut som deltager. I disse samtalene blir barna innprentet at de først og fremst må se på dette som en spennende sommerferie. Adopsjon blir nevnt som en mulighet, men man sørger for at barnas forhåpninger ikke er alt for store. Det finnes eksempler på at vertsfamilien har ønsket å adoptere barnet, men at barnet ikke har villet det selv. Da blir adopsjonen ikke gjennomført. Dersom vertsfamilien og barnet har funnet hverandre og ønsker en adopsjon, må barnet uansett tilbake til Filippinene i påvente av at alle dokumenter blir klare.

Målgruppen for dette programmet er nettopp de barna som man erfaringsmessig vet har minst sjanser for å få familie gjennom tradisjonell adopsjonsformidling. Foreløbig er dette et program bare mellom Filippinene og USA, men det er sannsynlig at enkelte europeiske land kan bli involvert etterhvert. Det er vel imidlertid vanskelig å tenke seg at norske adopsjonsmyndigheter, som gjerne er "strengest på lærerværelset", ville tillate oss å prøve dette.

 

 
 
 
Del med andre: