Adopsjonsforums årlige statistikk inneholder to oversikter over saksbehandlingstiden (eller ventetiden) for familier som fikk barn hjem i løpet av året. Den ene oversikten viser total ventetid, målt fra registrering som søkere i Adopsjonsforum og frem til barnets hjemkomst.
Denne totale tiden for en adopsjonsprosess økte for fjerde år på rad, fra 1 år 11 mnd i 2005, via 2 år 3 mnd i 2006, 2 år 8 mnd i 2007 og 2 år 11 mnd i 2008 til 3 år og 6 måneder i 2009. Gjennomsnittlig økte den samlede tiden med andre ord med 7 måneder i forhold til året før.
Den andre statistiske oversikten utarbeides etter pålegg fra norske myndigheter. Den viser saksbehandlingstid (eller ventetid) fra den måned søkerne fikk forhåndssamtykke fra Bufetat til den måned de kom hjem med barn. Denne oversikten er interessant med tanke på regelen om at det må søkes om forlenget forhåndssamtykke etter 3 år og nytt forhåndssamtykke etter 4 år. Hovedgrunnen til at norske myndigheter utvidet lengden på forhåndssamtykket i 2008 var nettopp utviklingen av ventetiden.
Oversikten for 2009 viser at gjennomsnittsfamilien fikk barnet hjem 2 år og 8 mnd etter godkjennelse i Bufetat. Dette var en økning fra 2 år 3 mnd i 2008. Denne delen av ventetiden har med andre ord økt med 5 måneder i forhold til året før. Siden totaltiden er økt med 7 måneder betyr det at de som adopterte i 2009 hadde 2 måneder lengre behandlingstid i Norge enn de som adopterte året før. De fleste som adopterte i 2009 ble godkjent i Norge i 2005⁄2006. På den tiden var antallet adopsjonssøknader svært høyt, og i mange kommuner var det lang ventetid for behandling. Etter den tid har behandlingstiden i mange kommuner gått ned. (Vi må ta noen små forbehold for disse tallene, siden vi kun opererer med hele måneder. Noe av endingene kan derfor skyldes tilfeldige utslag av avrundingsreglene og ⁄ eller andre feilkilder.)
Ser vi på behandlingstiden på det enkelte land etter godkjenning i Bufetat, finner vi at den for familier som fikk barn fra Kina steg med 8 måneder, fra 2 år 6 mnd i 2008 til 3 år 2 mnd i 2009. Flere adopsjoner av barn med spesielle omsorgsbehov har bidratt til å holde gjennomsnittet nede. Ser vi på familiene som kom hjem fra Kina i desember 2009, finner vi flere familier som hadde brukt ca. 4 år fra godkjenningen og til de kom hjem med barnet.
Tilsvarende gjennomsnittlig økning på Colombia var 3 måneder, fra 2 år 8 mnd i 2008 til 3 år 1 mnd i 2009. For Etiopia var økningen 5 måneder, fra 1 år 10 mnd i 2008 til 2 år 3 mnd i 2009. Ventetiden i Colombia steg i løpet av året, men ser ut til å ha stabilisert seg i Etiopia.
Ventetiden fra Filippinene økte fra 1 år 6 mnd i 2008 til 2 år og 5 måneder i 2009. Også for India kunne vi registrere en kraftig økning fra 1 år 5 mnd i 2008 til 2 år 5 mnd i 2009. I Chile så vi at den korte ventetiden på bare 10 mnd i 2008 økte til gjennomsnittlig 1 år 7 mnd i 2009. Her må det noteres at én spesiell sak i 2008 hadde en usedvanlig rask prosess for adopsjon av en søskengruppe, så ventetiden det året var uvanlig lav.
For Peru økte ventetiden fra 1 år og 4 mnd i 2008 til 2 år 8 mnd i 2009. For Sri Lanka kunne vi registrere en kraftig negang i ventetiden fra 2 år 7 mnd i 2008 til 1 år 2 mnd i 2009. Dette er en gledelig utvikling, men vi tror at ventetiden ble spesielt lav for de første familiene etter en periode med stans i samarbeidet. For Bolivia økte ventetiden fra 2 år 4 mnd i 2008 til 4 år i 2009, men her var det kun én adopsjon.
Det må føyes til at for de mindre landene er formidlingstallene så lave at forskjellene kan skyldes tilfeldigheter snarere enn klare trender. Tallene bør derfor vurderes med noen klyper salt.
Som nevnt innledningsvis er denne statistikken viktig i forhold til gyldighetstiden for forhåndssamtykkene. Hvis vi ser på tallene for 2007 var det da slik at 61% av søkerne fikk barn innenfor den tidligere gyldighetsgrensen 2 år, mens 95 % fikk barn innenfor det tredje "forlengelsesåret". Til sammenligning var det 37 % som fikk barn innen 2 år i 2008, mens det da var 92 % som fikk barn innen 3 år. I 2009 var det bare 26 % som fikk barn innen 2 år, mens 62 % fikk barn innen 3 år. Med fire år ventetid etter godkjenning i Norge hadde 96 % av søkerne fått barn.
Vi ser at tyngdepunktet i ventetiden etter godkjennelse er forskjøvet fra noe under 2 år i 2007 til noe over 2 år i 2008. I 2009 lå tyngdepunktet rundt 2 år og 8 måneder, men alle er ikke lenger i mål etter 4 år. Hvis vi hadde jobbet i Bufetat eller barnevernet hadde vi nok frydet oss over alt arbeidet som ble spart ved utvidelsen av gyldighetsperioden for forhåndssamtykkene fra 2 + 1 år til 3 + 1 år. Dessverre ser det ut til at vi i 2010 vil ha mange søkere som må starte en ny godkjenningsprosess etter 4 år med forhåndssamtykke.
Statistikkglade lesere finner oversikten over total saksbehandlingstid
her, og oversikten over behandlingstiden fra Bufetat til hjemkomst
her.
Vær oppmerksom på at ytterpunktene for "raskeste" og "tregeste" sak kan skyldes helt spesielle omstendigheter, og derfor ikke er representative. Svært kort tid kan skyldes adopsjon av biologisk søsken eller rask behandling for barn med spesielle omsogsbehov. Svært lang tid kan skyldes at søkerne har hatt pause i prosessen pga. egenfødt barn, bytte av land eller andre forhold.