Adopsjonsforums årlige statistikk inneholder to oversikter over saksbehandlingstiden (eller ventetiden) for familier som fikk barn hjem i løpet av året. Den ene oversikten viser total ventetid, målt fra registrering som søkere i Adopsjonsforum og frem til barnets hjemkomst.
Denne totale tiden for en adopsjonsprosess økte for sjette år på rad. I 2005 tok samlet prosess 1 år 11 mnd. Etter dette er ventetiden økt via 2 år 3 mnd i 2006, 2 år 8 mnd i 2007, 2 år 11 mnd i 2008, 3 år og 6 måneder i 2009, 3 år og 9 måneder i 2010 og opp til 4 år og 1 måned i 2011. Gjennomsnittlig økte den samlede tiden med andre ord med 4 måneder i forhold til året før.
Den andre statistiske oversikten utarbeides etter pålegg fra norske myndigheter. Den viser saksbehandlingstid (eller ventetid) fra den måned søkerne fikk forhåndssamtykke fra Bufetat til den måned de kom hjem med barn. Denne oversikten er viktig med tanke på regelen om at det må søkes om forlenget forhåndssamtykke etter 3 år og nytt forhåndssamtykke etter 4 år. Hovedgrunnen til at norske myndigheter utvidet lengden på forhåndssamtykket i 2008 var utviklingen av ventetiden i utlandet.
Oversikten for 2011 viser at gjennomsnittsfamilien fikk barnet hjem 3 år og 5 måneder etter godkjenningen i Bufetat. Dette var en økning fra nøyaktig 3 år i 2010. Denne delen av totaltiden har med andre ord økt med 5 måneder i forhold til året før. Siden totaltiden er økt med 4 måneder betyr det at de som adopterte i 2011 hadde 1 måned kortere behandlingstid i Norge enn de som adopterte året før. De fleste som adopterte i 2011 ble godkjent i Norge i 2007–2008. På den tiden var antallet nye adopsjonssøknader begynt å gå ned, så i flere kommuner var det litt kortere behandlingstid. (Vi må ta noen små forbehold for disse tallene, siden vi kun opererer med hele måneder. Noe av endingene kan derfor skyldes tilfeldige utslag av avrundingsreglene eller andre feilkilder.)
Ser vi på behandlingen på det enkelte land etter godkjenning i Bufetat, finner vi at for familier som fikk barn fra Kina steg tiden fra 4 år 2 mnd i 2010 til 4 år og 8 måneder. For ordinære tildelinger er ventetiden passert 5 år og 4 måneder, men adopsjoner av barn med spesielle omsorgsbehov trakk gjennomsnittet ned. Disse sakene kan behandles "utenom tur" i forhold til den ordinære ventelisten.
Gjennomsnittlig tid på Colombia gikk markert opp fra 3 år 2 mnd i 2010 til 3 år og 7 måneder i fjor. For Etiopia var økningen fra 2 år 6 mnd i 2010 til 2 år og 8 måneder i 2011.
Ventetiden for Filippinene økte fra 2 år 10 måneder i 2010 til 3 år 3 måneder i 2011. For India kunne vi registrere en stabil ventetid på 2 år 3 mnd i 2011 – samme som året før. I Chile*) så vi at ventetiden tilsynelatende gikk opp fra 1 år 6 mnd i 2010 til 2 år og 10 måneder i fjor. En viktig feilkilde her er at flere søkere har byttet til Chile etter å ha ventet i andre land først. Tiden familiene ventet i Chile var derfor vesentlig kortere!
For Peru gikk ventetiden ned fra 3 år 1 mnd i 2010 til 2 år og 5 mnd i fjor. For Sri Lanka kunne vi registrere en økning i ventetiden fra 1 år 5 mnd i 2010 til 2 år i 2011.For Bolivia gikk ventetiden litt ned fra 4 år 1 mnd i 2010 til 4 år i fjor.
Fra Nepal gikk ventetiden ned fra 3 år 7 mnd i 2010 til 3 år i 2011, men adopsjonssamarbeidet i landet er nå stanset. Madagaskar var et nytt samarbeidsland i 2010. Da var gjennomsnittstiden 1 år og 6 mnd, og denne økte til 2 år 1 måned i 2011.
For de mindre landene er formidlingstallene så lave at endringene kan skyldes tilfeldigheter snarere enn klare tendenser. Tallene for gjennomsnittlstid bør derfor tas med flere klyper salt.
Statistikken er viktig i forhold til gyldighetstiden for forhåndssamtykkene. Hvis vi ser på tallene for 2007 var det da slik at 61% av søkerne fikk barn innenfor den tidligere gyldighetsgrensen 2 år, mens 95 % fikk barn innenfor det tredje året. Til sammenligning var det i 2010 bare 22 % som fikk barn innen 2 år, mens 51 % fikk barn innen 3 år var gått. Med et fjerde "forlengelsesår" hadde 81 % av søkerne fått barn. Andelen som måtte starte ny godkjenningsprosess før de kom i mål har med andre ord økt, og vi skal analysere dette mer nøyaktig for 2011.
Tyngdepunktet i ventetiden etter norsk godkjennelse er forskjøvet fra noe under 2 år i 2007 til noe over 2 år i 2008. I 2009 lå tyngdepunktet rundt 2 år og 8 måneder, mens "normalen" for de som adopterte i 2010 ble ca 3 år. I 2011 økte tiden tiden det tok i utlandet til ca. 3 år og 5 måneder.
*) NB! Det ligger en feilkilde i statistikken for flere av landene. I dag fanger den ikke opp at noen har hatt ventetid i et annet land før de byttet til India, Chile, el.l. Selve ventetiden i det nye landet kan derfor være betydelig kortere enn gjennomsnittet gir inntrykk av. Vær derfor oppmerksom på at ytterpunktene for "raskeste" og "tregeste" sak kan skyldes helt spesielle omstendigheter, og derfor ikke er representative. Svært kort tid kan skyldes adopsjon av biologisk søsken eller rask behandling for barn med spesielle omsogsbehov. Svært lang tid kan skyldes at søkerne har hatt pause i prosessen pga. egenfødt barn, bytte av land eller andre forhold.