Chile

Adopsjonsforum fikk sin første formidlingstillatelse for Chile i 1984, og vi formidlet det første barnet i 1986. Siden den gang har vi formidlet barn fra Chile hvert eneste år, i et antall som har  variert fra 5 til 25 pr år. Etter en langvarig prosess med endringer i lover og regler, som endte med ratifisering av Haag–konvensjonen om internasjonal adopsjon i 1999, er det igjen lettere å formidle barn fra Chile. De fleste utenlandske formidlere trakk seg ut av Chile i den vanskelige perioden, mens Adopsjonsforum holdt stand. Vår chilenske utenlandskontakt, som tidligere bodde i Norge, har gjennom disse årene utviklet et godt tillitsforhold til sentrale adopsjonsmyndigheter, noe vi har glede av også etter at nye lover og regler er på plass. 

Alle adopsjoner skal godkjennes av det nasjonale barnevernsorganet Servicio Nacional de Menores (SENAME). Men adoptivsøkerne må reise til den byen der barnehjemmet ligger, fordi det skal avsies adopsjonsdom i en lokal «barnedomstol». De siste årene har de fleste barna kommet fra Santiago–området, men vi har hatt adopsjoner fra flere andre byer – til og med fra Punta Arenas, som ligger ved Magallan–stredet, mer enn 2000 km syd for hovedstaden. Søkerne skal (som i Norge) være mellom 25 og 45 år, men det gjøres unntek for adopsjon av større barn.De må ha vært gift 3 år på tildelingstidspunktet (unntak gjøres for søkere med sterilitetsattest).  

Adoptivsøkerne må selv reise for å hente barnet. Etter at et tildelt barn er akseptert, tar det mellom 2 uker og 3–4 måneder før man kan reise. Oppholdet er i de fleste tilfelle på rundt 6–7 uker, men chilenske myndigheter krever nå at søkerne må undertegne en attest på at de vet at oppholdet kan bli opp til ni uker, og er villige til å være i Chile så lenge.

SENAMEs målsetting er at de foreldreløse barna skal bo kortest mulig tid på barnehjem før de blir adoptert enten i sitt hjemland eller til utlandet. Grunnen til forandringene som ble gjort i rettsapparatet, var nettopp med tanke på å gjøre frigjøringsprosessen for barna kortere. I den siste tiden har vi sett en økning i adopsjonene fra Chile, noe som har gjort at ventetiden for dem som ønsker å adoptere fra Chile er blitt svært kort. Nesten for kort. Søkerne får liten tid til å forberede seg og lære spansk, før de får forespørsel om å adoptere et barn.

De som skal få barn fra Chile, må være forberedt på at barna er over fem år når de adopteres. Flere av dem er i skolealder. Barn som har levd en stund har selvfølgelig en historie, og det er viktig å huske på at alle barn som adopteres i utgangspunktet er barnevernsbarn; barn som har levd under vanskelige forhold, eller har tilbrakt lang tid på barnehjem. Noen barn har også en sykdomshistorie, men kan leve godt med eventuelle helsemessige problemer i dag. Det som imidlertid er felles for alle, er at de ønsker seg en familie, og har store forutsetninger for å bli en god sønn eller datter.

Flere og flere barn fra Chile får foreldre gjennom "Barn søker foreldre". Siden ventetiden er så kort på Chile, vil chilenske myndigheter forsikre seg om at barna får foreldre som er godt nok forberedt på å ta dem imot. De tror at dersom søkerne selv må ta initiativ og søke om å adoptere et spesielt barn, vil de måtte sette seg inn i barnets spesielle behov, og dermed ha større forutsetning for å forstå hvilke utfordringer de kan forvente som foreldre.

Følgende dokumenter kreves av søkere som vil adoptere fra Chile:

1.  Vitterlighetsattest (forhåndssamtykke)

2.  Internasjonale fødselsattester for alle familiemedlemmer

3.  Vigselsattest

4.  Sosialrapport

5.  Psykolograpport

6.  Legeattester for alle familiemedlemmer (eksempel sendes)

7.  Arbeidsgiverattester

8.  Ikke uttømmende politiattester for begge søkere

9.  Tre anbefalingsbrev

10. Fotoskjema, ett for hver av søkerne (skrives ut av Adopsjonsforum)

11. Fullmakt (skrives ut av Adopsjonsforum)

12. Attest for fullført adopsjonsforberedende kurs

13. Billedpresentasjon

Det er kommet en påminnelse fra chilenske myndigheter om at alle søkere som skal adoptere barn fra Chile, må kunne snakke spansk.  Nesten alle barna som adopteres fra Chile nå, er så store at de har et godt utviklet språk.  Da sier det seg selv at overgangen blir mye enklere for både barn og foreldre hvis de kan kommunisere på samme språk.

Dessverre har Sename opplevd at søkere (ikke spesielt de norske) kommer for å hente barna sine uten å kunne snakke et ord spansk.  Barna blir skuffet når de ikke kan snakke med sine nye foreldre, og det vil selvsagt kunne oppstå mange misforståelser.  Psykologene i Sename setter også et spørsmålstegn ved motivasjonen til de kommende foreldrene, når de ikke en gang har forsøkt å lære seg enkle fraser.

Det er ikke meningen at de kommende foreldrene skal kunne perfekt spansk, men at de kan kommunisere med barnet sitt om dagligdagse ting. De må kunne forklare barnet hva som skal skje i nær fremtid, kunne trøste barnet når det blir lei seg og forklare hvorfor noe ikke kan gjøres, når det er nødvendig. Det er også viktig at foreldrene forstår barnets behov når det prøver å fortelle noe til dem.

Spansk er et språk som for nordmenn flest er lett å forstå og gjøre seg forstått på, dersom de har litt kjennskap til det. Det er derimot vanskelig å snakke riktig, men det er heller ikke kravet.  Vi har en representant i Chile som følger dere gjennom prosessen, og hun har bodd i Norge og snakker norsk.  Hun er med på alle møter og oversetter når det er nødvendig. Det er ikke i møte med chilenske myndigheter spansk er viktig.  Dere skal derimot ha med barnet deres i domstolen, og da er det dommerens oppgave å forsikre seg om at dere har fått god kontakt. Uten felles språk er dette vanskelig. 

Vi har flere eksempler på at det har gått bra uten at foreldrene har kunnet barnets språk, men det er ikke tvil om at også disse familiene hadde fått en bedre start om foreldre og barn hadde kunnet kommunisere på samme språk.  Hvorfor da ta sjanser? 

Til dere som fremdeles ikke har begynt å lære, meld dere på kurs i dag!  Kunnskap er ikke tung å bære, og kjennskap til andre språk har mange flere fordeler enn dem som er nevnt her.

Fordi flere familier har fått forespørsler om barn, trenger vi flere søkere på Chile. Disse søkerne må ha forhåndsgodkjenning for å adoptere barn opp til fem år, og være innstilte på at det kan komme forespørsel om litt større barn også. Er barnet eldre enn det forhåndsgodkjenningen lyder på, må saken til Faglig utvalg i Bufdir. Dersom søkerne ønsker å adoptere barnet, betyr det at de må søke om å få adoptere det konkrete barnet chilenske myndigheter har forspurt dem om. Det kan virke litt bakvendt, men vi ser at søknadsprosessen kan sees på som en modningsprosess. Søkerne blir nødt til å sette seg inn i dette konkrete barnets behov, og finne ut hvilke tilbud innen hjelpeapparatet som finnes på bostedet. I denne prosessen får de anledning til å kjenne på egne følelser i forhold til omsorgsoppgaven, og bli kjent med dem som jobber innenfor systemet og vil være "hjelpere" om nødvendig når barnet er kommet. Vi får positive tilbakemeldinger fra dem som har vært igjennom denne prosessen.

Oppholdstiden i Chile varierer også en del, men vi ser at den generelt er blitt lengre. De som skal reise må være innstilt på at det kan bli et opphold på opp til ni uker etter første møte i domstolen, og må undertegne på at de er inneforstått med det. En adopsjonsprosess i Chile består av mange elementer; familien og barnet skal bli kjent med hverandre, familien skal møte i domstolen to ganger, og det skal skrives en dom. Dommen skal bli rettskraftig, domsdokumentene skal registreres i folkeregisteret og det skal søkes om ny fødselsattest og chilensk pass for barnet, der adoptivforeldrene er oppført som foreldre. I tillegg kommer det nesten alltid uforutsette faktorer, som kan medføre at saken tar lenger tid. For at dette ikke skal føles vanskelig, er det viktig at adoptivforeldrene bruker oppholdstiden til å bli kjent med barnet, og ikke stresser med at de vil fortest mulig hjem.

Det er viktig at søkerne våre forstår at domstolen er en institusjon som ikke kan instrueres av utenforstående om hvordan de skal gjøre jobben sin. Vi kan være så uenige eller frustrerte vi bare vil når saken trekker ut – fordi dommeren har gjort en feil, sender dokumentene med vanlig post eller simpelthen ikke tar seg tid til å behandle vår sak. Både SENAME, gjennom sine advokater, men også vår representant kan ved hjelp av juridiske argumenter, påpeke feilen eller forsinkelsen, og håpe at den løser seg på best mulig måte for våre søkere, men det kan også ta tid. Vi ser at flere familier får et lengre opphold enn ønsket. Det er helt naturlig at en da begynner å mase på representanten og pønske ut mulige løsninger på problemene. Dere skal imidlertid vite at vår representant, i samarbeid med SENAME, gjør alt som står i hennes makt for å få dere hjem så fort som mulig. Ekstra press fra søkerne hjelper ikke og får dere ikke raskere hjem, det gjør bare jobben til vår representant vanskeligere.

Fordi vi ser at flere og flere familier får lengre opphold nå enn tidligere, har SENAME bestemt at alle søkerne, før de reiser hjemmefra, må undertegne et dokument der de bekrefter at de er innforstått med at de vil kunne få et langt opphold.

I samme dokument må søkerne bekrefte at de har lært seg spansk. Dette siste er noe vi lenge har stresset overfor søkerne, for vi ser at den første tiden sammen med barna blir så mye lettere for alle sammen når foreldrene kan kommunisere med barnet på barnets språk. Dette har etter hvert blitt et krav fra chilenske myndigheter, så bruk ventetiden til å lære spansk!

De som skal adoptere barn fra Chile må regne med å få et barn som allerede har et godt utviklet språk. Chilenske myndigheter krever derfor at alle som skal adoptere har brukbare spanskkunnskaper. De må kunne kommunisere med barnet sitt på barnets eget språk i begynnelsen. Adopsjonsforum har derfor satt i gang spanskkurs spesielt tilrettelagt for søkere som skal adoptere fra spansktalende land. Foreløpig har vi bare fått det til i Oslo, men vi håper å kunne arrangere kurs andre steder i landet også. De som ikke har anledning til å delta på våre kurs må studere på egen hånd, enten ved å melde seg på vanlige spanskkurs eller ved  å bruke privatlærer. Det er også mulig å reise til et spansktalende land og delta på intensivkurs. Vi anbefaler også at søkerne forsøker å praktisere språket så mye som mulig i løpet av forberedelsestiden.

Alle som ønsker å adoptere fra Chile må bli godkjent for barn i aldersgruppen 0–5 år, gjerne også for søsken. Det er mange barn fra 4–5 år og oppover samt søskengrupper i alderen 4–8 år som trenger familie. Chilenske myndigheter vil gjerne vite om det finnes familier blant våre søkere som kunne tenke seg å adoptere disse  barna. Ikke alle ønsker å adoptere store barn når sosialrapporten skrives, men etter hvert som tiden går og adopsjonsprosessen modnes, er det flere søkere som endrer holdning. Noen begynner å leke med tanken om å adoptere eldre barn enn det de er godkjent for. Vi vil gjerne tenke sammen med dere, så ta gjerne en telefon til adopsjonskonsulenten for en samtale om disse tankene. Vi har etter hvert fått erfaring med adopsjon av større barn, og kan også formidle kontakt med familier som allerede har adoptert store barn og søsken.

Det er svært viktig at søkerne er oppmerksom på at det kan ta kort tid fra dokumentene blir sendt til Chile til de får forespørsel om å adoptere et barn, og at de derfor bruker ventetiden godt. Det opereres ikke med ventelister i Chile, men adoptivforeldrene velges ut etter barnas behov. Det kan bety at noen får forespørsel om å adoptere barn bare måneder etter at dokumentene er sendt, mens andre venter betydelig lenger. Det betyr ikke at noen søkere er "bedre" enn andre, men at søkernes bakgrunn, erfaringer eller familiesammensetning vurderes som bedre for dette spesielle barnet.

I forbindelse med at barnet skal forberedes på møtet med de nye foreldrene, brukes bilder av den nye familien. Søkerne må derfor lage et fyldig album⁄fotobok til barnet, som viser hvem den nye familien er, hvordan de bor og hva de driver med. Det kan være lurt å ta bilder i god tid, og tenke ut hvordan albumet kan lages allerede når dokumentene sendes til Chile Søkerne vil også motta bilder av barnet de skal adoptere, som vi anbefaler å integrere i albument. Det må derfor ikke ferdigstilles før tildelingen er et faktum.

Oppholdstiden i Chile kan være på inntil 9 uker, og regnes fra familien har fått omsorgen for barnet. Det beste man kan gjøre i løpet av disse ukene er å bruke tiden til å bli kjent med barnet og nyte tiden i barnets fødeland, og selvfølgelig være tilgjengelig når representanten vår ber dere om det.

Det kom 19 barn hjem fra Chile i 2012. 12 av disse barna utgjorde seks søskenpar.

Vi kan notere at fem barn er kommet hjem fra Chile hittil i år, og i løpet av de neste månedene regner vi med at det kommer hjem noen fler. Det er fremdeles mange barn involvert i adopsjonsprosesser til Norge, men ting tar tid. De fleste Chile–søkerne får forespørsel om å adoptere et barn etter kort tid, eller får godkjenning i Faglig utvalg for adopsjon av et spesielt barn. Likevel tar det noen måneder før familien har fullført adopsjonsprosessen og kommer med på statistikken for ankomne barn fra Chile. 

Mange Chile–søkere har tidligere og ventet på andre land. Siden den offisielle ventetiden regnes fra søkerne er godkjent i Norge til de kommer hjem med barn, blir ventetiden for Chile da misvisende. Chile opererer ikke med ventelister, men velger foreldre etter barnas behov. Det betyr at noen får foreldre veldig raskt, andre må vente noe lenger. Slik det ser ut i dag har ingen ventet lenger enn et år. 

For øyeblikket er det 12 søkerpar som jobber med å forberede dokumenter som skal til Chile. Fem søkerpar har dokumenter i Chile og venter på forespørsel og ni søkerpar er i prosess i forhold til konkrete barn. Det betyr at noen er på hentereise, andre venter på reisebeskjed, og andre venter på avgjørelse i Faglig utvalg. I tillegg har noen søkt og fått godkjenning i Faglig utvalg, men venter på at barnevernet i Chile skal forberede saken i Chile. I noen saker går prosessen veldig raskt, og i andre saker ser vi at det går mer tid enn forventet før familiene får reise. Dette er selvsagt vanskelig å forholde seg til, da vi på forhånd ikke vet hvilke familier som må vente lenge, og vi får lite informasjon om hvordan prosessen skrider frem.

Alle som skal hente barn i Chile, må lage en fotobok til barnet med bilder av mor og far og eventuelle søsken i tillegg til hus og hjem.  I det siste opplever vi at familiene også blir bedt om å lage en video som forteller barnet litt mer om hvem den nye familien er og hvordan de lever. Den blir sendt til Chile før familien kommer, og blir sammen med fotoboken brukt av psykologen i forberedelsene av barnet. Det kan kanskje være lurt å begynne å tenke på denne videoen før det kommer en konkret forespørsel, for det er ikke alle som vet hvordan man lager en film.

For tiden er det god kapasitet på Chile. Søkere som ønsker å adoptere fra landet må ha godkjenning for 0–5 år, og de må være forberedt på at barna kan være eldre enn det søkerne er godkjent for. Da må de søke Faglig utvalg i Bufdir om godkjenning før de får grønt lys for å adoptere. Det er flere barn tilgjengelige under «Barn søker foreldre» på Adopsjonforums hjemmeside. Dette er opprinnelseslandets barnevernsbarn, og som kan ha en vanskelig historie eller en helseutfordring. De kan alle sammen bli en ønsket del av en ny familie. Mange barn har fått starten på et nytt liv i et annet land gjennom «Barn søker foreldre».