- Kompetansen om adoptivfamilier må heves

Tekst: Adopsjonsforum // Dato: 27-11-2015
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren er tydelig på at adoptivfamilier ikke får god nok oppfølging i hjelpeapparatet. Hun stiller seg positiv til forslaget om lovfestet rett til profesjonell oppfølging.

Det kom frem i en debatt i Stortinget 26.11.2015, der representant Trine Skei Grande hadde fremmet en interpellasjon om temaet.

Les referat fra debatten her (sak nr. 4).
Se debatten TV-overført her (ca. 59 min. og 30 sekunder ut i sendingen).

Adopsjonsforeningene har i lengre tid påpekt at oppfølgingen i kommunene etter at familiene kommer hjem fra adopsjonsreise, er for dårlig. Får familien utfordringer, opplever mange at det rett og slett ikke finnes kompetanse om adopsjon, for eksempel ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller på helsestasjonen.

Det fremgår blant annet i innlegget «Adoptivforeldre overlates til seg selv» som ble publisert i Vårt Land, torsdag 26.11. På møtet kommenterte Horne at innlegget berørte henne – både som mor og statsråd.

Adopsjonsforeningene har ved flere anledninger fremmet forslag om at det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for adopsjon. Tanken med dette er å få samlet landets beste kompetanse på ett og samme sted, som hjelpeapparatet kan kontakte for veiledning ved behov.

Tvil om kompetansesenter
Solveig Horne ytret tvil om et kompetansesenter er veien å gå, og skisserte at man snarere bør spille på ressursene som allerede finnes i systemet og heller heve kompetansen der:
– Det er enkelte oppfølgingsspørsmål som jeg har bedt direktoratet [Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet] om å undersøke, og det er hvilke behov adoptivfamiliene har, og på hvilke tidspunkt behov oppstår. Vi har også bedt om informasjon om innholdet i de adopsjonsforberedende kursene.

– Det etterspørres også informasjon om hva som eventuelt fins av andre tilbud som kan avhjelpe adoptivfamiliens behov, fra f.eks. lokale fosterhjemtjenester, organisasjoner o.l. De spørsmålene har jeg bedt direktoratet ha en gjennomgang på, og får svar på det i desember i år.

Ministeren viste videre til rundskrivet «Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa», som ble utgitt av Helsedirektoratet i 2013. Horne er kjent med at rundskrivet i mange tilfeller ikke følges opp – for eksempel av helsestasjonene – noe innlegget i Vårt Land også illustrerer.

– Når vi har et rundskriv som kommunene er pliktige til å følge, er det viktig også at de ansatte der er klar over dette, og har kunnskap og kompetanse om det. Når rundskrivet blir fulgt, vet vi at det kan avhjelpe en del utfordringer som adopsjonsfamilier har, og det at de blir møtt i det ordinære hjelpeapparatet, kan også føre til at de lettere får komme inn i systemet, påpekte ministeren.

Lovfestet rett til oppfølging
Adopsjonslovutvalget, som i 2012 ble nedsatt for å utarbeide ny adopsjonslov, har tidligere foreslått at adoptivfamilier skal få lovfestet rett til oppfølging «med særlig kunnskap». Utvalget foreslår at retten til oppfølging skal gjelde i tre år etter adopsjonen, og utgangspunktet bør være rett til inntil ti timers veiledning. Adopsjonslovutvalget legger til grunn at en slik ordning vil koste om lag 6,8 mill. kr årlig. I tillegg kommer kostnader til faglig veiledning, faglige samlinger og kostnader for å administrere ordningen. Horne stilte seg i torsdagens debatt positiv til forslaget.

– Det er helt tydelig at statsråden har forstått utfordringen som ligger i dette, sjøl om det nesten hørtes ut som om statsråden ba om hjelp i budsjettprosessen for å få de siste pengene på plass, var interpellant Trine Skei Grandes svar.

– Spesialkompetanse kreves
Grande uttrykte samtidig skepsis til å basere seg på det eksisterende hjelpeapparatet:

– Mange av feltene innen hele barneomsorgen vår er ganske kompetansekrevende, og en må ha mye spesialkompetanse. Derfor er jeg skeptisk med hensyn til å tro at alle på grunnplanet vårt skal ha spesialkompetanse til å kunne rådgi adoptivforeldre.

Arbeiderpartiets Arild Grande delte skepsisen, og etterlyste mer kunnskap i systemet om adoptivfamiliers særskilte utfordringer. Et helserundskriv er én ting, men saken dreier seg i bunn og grunn om å ha nok personer med nok tid og kompetanse. Grande mente at en opptrapping av Barnevernet kan være en mulig løsning.

Kjersti Toppe (SP) sluttet seg til statsrådens konklusjon om at det ikke nødvendigvis er behov for et kompetansesenter, men å få kompetansen ut i systemet. Så gjenstår det å se hvordan. I første omgang er det viktig å gjøre helsepersonale klar over at det finnes et rundskriv for oppfølging av adoptivfamilier.

– Bedre å forebygge enn å reparere
Trine Skei Grande fokuserte på at det brukes store ressurser på å godkjenne adoptivforeldre. Da bør myndighetene også bruke ressurser på oppfølging i etterkant av adopsjonen:

– Dette er familier som på forhånd er ressurssterke – det har de fått stempel på at de er – og det å bruke noen ressurser på å gi dem backing for å gjøre jobben sin bra er mye, mye bedre enn å tro at vi skal begynne å reparere den dagen det har gått galt.

Ministeren sa seg enig i innspillet, og viste nok en gang til at regjeringen skal jobbe videre med innspill både fra Adopsjonslovsutvalget og ulike høringsinstanser.

– Alle barn, om de er adoptert eller er født her i Norge, har rettigheter som skal følges opp, og de har også rett til at det eksisterende tjenesteapparatet er tilpasset deres særskilte behov. Det er det noen som er pliktige til å følge opp, kommenterte Horne avslutningsvis.

Les også:

Adopterte barn, ungdom og voksne: En kunnskapsoppsummering om kognitiv kompetanse, psykisk helse og bruk av hjelpetjenester