Adopsjonsetikk

Tekst: Adopsjonsforum // Dato: 02-05-2012
Media presenterer nå og da historier om ulovlige eller etisk forkastelige adopsjoner, og om ren handel med barn. Adopsjonsforum engasjerer seg i arbeidet for å forhindre at slike brudd på internasjonal lovgivning kan skje.

Adopsjonsforum har siden oppstarten i 1970 vært opptatt av adopsjonsetikk. I de senere år har mye av vår innsats på dette området skjedd på europeisk plan. Tidlig på 90-tallet var vi med på å utvikle etiske regler for de nordiske adopsjonsforeningene. De samme reglene er senere bearbeidet og vedtatt som bindende for medlemsorganisasjonene i den europeiske sammenslutningen EurAdopt, som Adopsjonsforum var med på å stifte i 1993. Les mer om EurAdopts Ethical Rules her.

Haag-konvensjonen
Det har også skjedd en utvikling på globalt plan når det gjelder regelverket på adopsjonsfeltet. De forente nasjoner (FN) vedtok i 1986 en erklæring om samfunnsmessige og rettslige prinsipper vedrørende barns vern og velferd. Erklæringen vektla spesielt hensyn til anbringelse i fosterhjem og adopsjon nasjonalt og internasjonalt. Tre år senere vedtok FN-konvensjonen om barns rettigheter, som også inneholder bestemmelser om internasjonal adopsjon. Et stort skritt ble tatt da Haag-konvensjon nr. 33 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner ble undertegnet i 1993. Adopsjonsforum var med da konvensjonen ble utarbeidet på fire ekspertmøter i Haag, og vi har senere støttet innsatsen for å få konvensjonen ratifisert i flest mulig opprinnelses- og mottagerland. Norge ratifiserte konvensjonen sommeren 1997.

Les mer om Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon her. 

Les mer om FN-konvensjonen om barns rettigheter her. 

I 2012 var det 89 land som hadde sluttet seg til konvensjonen, og det er ingen tvil om at den i årene fremover vil bli et viktig verktøy for å nå målet om å "sikre at internasjonale adopsjoner finner sted til barnets beste med respekt for hans eller hennes grunnleggende rettigheter og for å sikre at bortføring av, eller handel med, barn ikke finner sted", som det heter i konvensjonens innledning.

Strenge regler i Norge
Det er dessverre enkelte land som har utilstrekkelig kontroll med de internasjonale adopsjonene, men i det store og hele foregår adopsjonsvirksomheten på en måte som ivaretar barnas behov og rettigheter. Norge er et land med meget strenge regler for internasjonal adopsjonsformidling. Siden 1978 har vi hatt en sentralmyndighet på dette området. Sentralmyndighet for adopsjon er siden 2004 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som står for kontrollen av de tre norske adopsjonsforeningene og deres arbeid.  Bufdir er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som er ansvarlig for lover og regler på adopsjonsområdet.

Godkjenning av adoptivsøkere er delegert til fem statlige regionale kontorer - Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i Alta, Trondheim, Bergen, Tønsberg og Oslo.

Sentralt i all adopsjonsformidling står prinsippet om at adopsjonene skal "bli til gagn for barnet" (Lov om adopsjon). I Adopsjonsforums vedtekter understrekes det at foreningen "arbeider med adopsjon av barn i den grad det er til barnas beste". Det er særlig hensynet til barnet som gjør den strenge kontrollen viktig, men det er også viktig at adoptivsøkerne kan føle seg trygge på at barna de adopterer har kommet til dem på en lovlig og etisk fullt forsvarlig måte.