Publisert første gang: 30.06.2008
- Familien prioriterer et 3. barn adoptert fra utlandet før å få et eget biologisk barn, selv om dette på papiret ikke er umuliggjort.
- De har tenkt lenge på adopsjon. Det er vurdet ekteparet i imellom og i familien.
- Søkerne er skeptisk til mye av den u–hjelpen som har vært gitt gjennom tidene, og synes adopsjon av et foreldreløst barn kan være deres skjerv til å hjelpe i en vanskelig situasjon.
- Ekteskapet er barnløst, noe de har vært klar over lenge.
- Motivet for å adoptere et barn er at de har litt kjennskap til å adoptere et utenlandsk barn.
- Jeg finner det rimelig at de nå tenker på muligheten for adopsjon i antatt mangel av mulighet for å få egne barn.
- De ønsker å adoptere et barn for å avhjelpe nøden, og for at de har lyst til å ta seg av et fremmed barn.
- De ønsker ikke å fjernadoptere, da de mener at kanskje ikke pengene kommer frem, og at adoptivbarna trenger å komme bort fra landet de bor i.
- Å få et barn, og spesielt et utenlandsk, er godt gjennomtenkt. Det samme er deres egen barnløshet.
- Behovet for foreldre er større for barn i andre land enn hva tilfellet er i Norge.
- Ekteparet ønsker både egne og utenlandske barn. De gir ikke uttrykk for noen bestemt plan i fordelingen av utenlandske og egne barn.
- De lengter etter å gi et barn kjærlighet, omsorg og trygghet i faste former.
- De synes tilværelsen er punktert uten barn i deres samliv.
- At de ønsker ei jente er ikke først og fremst at de skal ha ei sjokoladebrun dokke å stelle med.
- Adopsjon er nesten en normal foreteelse i nabolaget.
- De frykter en viss mulighet for mobbing på ulike nivå.
